Hva er MODAK?

Det overordnede målet for MODAK-undervisningen er å gjenoppbygge den afasiramtes kommunikative evner. Målet er å sikre en god kommunikativ kontakt til omgivelsene, slik at den afasiramte kan gjenoppta aktiviteter og delta i samfunnet.
Undervisningsmaterialet tilpasses den afasiramtes kunnskaps- og interesseområder for å skape størst mulig motivasjon. Metoden er strukturert og gjenkjennelig, noe som gir den afasiramte ro og trygghet.
MODAK arbeider ikke med å trene ord eller setninger, men med å redusere de grunnleggende nevrofysiologiske vanskelighetene, som problemer med nevral hemming, aktivering eller synkronisering av språkelementer. Ifølge Lutz er disse vanskelighetene årsaken til typiske afatiske språkproblemer, som parafasier (bruk av feil lyder eller ord), neologismer (nydannelser av ord), perseverasjonstendenser (gjentakelser av lyder, stavelser, ord, setningsdeler eller emner), vanskeligheter med å mobilisere ord, og mer. Basert på den ovennevnte syntaktiske grunnstrukturen subjekt-verb-objekt, har MODAK en målsetning om å gjenoppbygge og automatisere de språklige prosessene. Dette skjer gradvis, og undervisningen arbeider gjennomgående med hele setninger, fordi ord ikke dannes isolert, men i en språklig sammenheng.

Grundprogrammet er den mest utbredte delen av MODAK-konseptet. Det er opprinnelig utviklet for personer med alvorlig afasi, men kan også brukes for moderate former for både flytende og ikke-flytende afasi. I grunnprogrammet inngår alle fire språklige modaliteter (tale-forståelse-lesing-skriving/staving) i systematiske øvelser. Det tar utgangspunkt i arbeidet med fire situasjonsbilder (se eksempler nedenfor), som alle kan beskrives med en setning bestående av subjekt-verb-objekt. Bildene representerer forskjellige dagligdagshandlinger.

Personen med afasi blir oppfordret til forskjellige fastlagte språklige handlinger, der de fire modalitetene kombineres og inkluderes vekselvis. I syv trinn (i "tilnærmingen") blir personen med afasi oppfordret til å peke ut, matche setninger med bildene, gi først setninger og deretter bildene tilbake på verbal oppfordring, legge sammen målordene av passende bokstavbrikker, skrive disse med selvstendig innsats for den betonede vokalen, og til slutt skrive målordet selvstendig. Deretter følger en dialog om de fire bildene, der personen med afasi oppfordres til å produsere objektene som ble bearbeidet reseptivt i de foregående trinnene (se oversikt nedenfor). På den måten skiller man mellom ordfinnings- og ordproduksjonsprosessene, noe som gjør metoden lettere "fordøyelig" for personer med alvorlig afasi.

I begynnelsen kan det være nødvendig å hjelpe personen med afasi med å utføre de riktige handlingene gjennom hele programmet, men over tid vil personen kunne delta mer og mer selvstendig i øvelsene. I begynnelsen fokuserer man kun på produksjon av objektene, men tilpasset personens utvikling og generelle språknivå inkluderes produksjon av verb og til slutt hele setninger (subjekt-verb-objekt). Fire nye bilder brukes i hver undervisningssituasjon. Det er imidlertid mulig å bruke de samme bildene flere ganger, men i forskjellige kombinasjoner.

En oversikt over grunnprogrammet kan du se i videoen under.

MODAK-bildematerialet følger med ved kjøp av MODAK-boken. Du kan bestille boken her. Bildene er satt sammen av en rekke tegninger, som hver for seg illustrerer en tydelig handling. Bildene er tenkt som et godt basismateriale å arbeide med for MODAK, men det anbefales også å samle bilder eller fotografier fra aviser, blader, bøker og internettet, slik at man på sikt har en allsidig bildesamling, som kan tilpasses elevens ønsker og behov – og møte idéen om å benytte nye bilder hver gang.

Når det settes sammen et sett med 4 bilder til en gjennomgang av grunnprogrammet, må følgende kriterier overholdes:

• Bildene skal alle representere den samme setningsstrukturen (subjekt-verb-direkte objekt)
• Objektene bør ikke ha samme begynnelseslyd
• Objektene bør ikke ha samme betonte vokalDe fire verbene skal være forskjellige

Eksempel på fire bilder fra MODAK boken:

For personer med lett eller moderat afasi kan grunnprogrammet muligens bare gjennomføres i en kortere periode eller være helt irrelevant, og det kan være hensiktsmessig å bare fokusere på å arbeide med MODAK setningsutvidelser. For denne gruppen finnes det en rekke dialogøvelser for de fire bildene, som fortsatt trener setningsutvidelser med økende vanskelighetsgrad basert på grunnstrukturen subjekt-verb-objekt, først med direkte ordstilling og senere med inversjon. Arbeidet skjer gradvis, og hvert nytt utvidelse støttes visuelt av ord på skrift.
Selv alvorlig afasirammede personer som har kunnet forbedre sine språklige evner gjennom grunnprogrammet, kan være i stand til å øve inn visse utvidelser av disse strukturene og oppnå en høy grad av automatisering.

Bak alle setningsutvidelsene ligger et ønske om å øke den afasirammedes kommunikative evne; å gjøre det mulig for personen med afasi å kontrollere det enorme antallet av programmerings- og produksjonsprosesser fra et mentalt plan og begynne å føle seg som en aktiv person i samhandling med omgivelsene.
I tillegg til å jobbe med grammatiske strukturer, anbefales det alltid ålegge til kommunikative øvelser med aktuelle eller relevante og interessante temaer for den enkelte person.

Det er ikke nok å bare trene ord og setninger. På samme måte som en setning ikke bare består av summen av dens ord, er språk ikke bare summen av dens setninger og grammatikk. Språk innebærer mye mer enn det vi har mulighet til å øve sammen med personer med afasi i de få ukentlige undervisningstimene vi kan gi dem.
Språk beveges av impulser som enten kommer innenfra - gjennom våre minner, ønsker eller hensikter - eller utenfra, gjennom situasjonen, ord som ble sagt kort tidligere, vår samtalepartners ord og fremfor alt gjennom alt som skjer i verden og det, som setter tankene våre i bevegelse. Dette gjelder også for personer med afasi. Jo mer personer med afasi blir inspirert av hendelser som skjer i verden, desto bedre er de i stand til å finne ord for å snakke om det.

Det handler derfor i stor grad om å inspirere personer med afasi til å igjen ha mot til å kommunisere og uttrykke sin egen kunnskap, meninger, ønsker og behov. I MODAK arbeider vi derfor kommunikativt med avisoverskrifter, nyheter, artikler, fotoreportasjer, aktuelle eller personlige bilder, som interesserer personen med afasi. Det finnes en rekke MODAK-øvelser som tar utgangspunkt i en tilpasset språklig struktur, men samtidig legger opp til at personen med afasi, med hjelp fra logopeden, skal kunne uttrykke det personen blir inspirert til å si gjennom samtalen.

MODAK er ennå ikke testet i systematiske og kontrollerte studier. En slik testing er både ønskelig og nødvendig. Imidlertid er det økt interesse for å undersøke MODAK både i Danmark og Tyskland, noe som blant annet har resultert i mindre kvalitative studier av metodens effekt på noen afasirammede i et begrenset, intensivt forløp. Med tanke på de gode praktiske erfaringene og det solide teoretiske grunnlaget metoden bygger på, har vi med MODAK fått et effektivt og svært anvendelig verktøy for logopedisk undervisning av afasirammede.

Les mer om disse betraktningene i artikkelen fra ALF.

MODAK ble utviklet av den tyske kliniske lingvisten og talepedagogen Dr. Luise Lutz på 1980-tallet. Etter mange års bruk i Tyskland ble metoden kjent og hyppig brukt av utallige logopeder, hvor Dr. Luise Lutz utviklet konseptet gjennom sitt praktiske arbeid med alvorlig afasirammede etter å ha undervist i mange år ved forskjellige universiteter. Siden da har Luise Lutz holdt utallige MODAK-kurs hvert år i Tyskland og Østerrike og fra tid til annen i Sveits, Belgia, Australia og mer. I 2012 ble det første danske MODAK-kurset gjennomført i nært samarbeid mellom Luise Lutz og Karina Lønborg, etterfulgt av at metoden ble oversatt og tilpasset dansk bruk i afasiundervisningen. I 2016 overtok Karina Lønborg alle kurs i de tyskspråklige landene og i Danmark, og introduserte metoden i Sverige. I 2023 er det også planlagt et online kurs i Norge.

Dr. Luise Lutz

• Har studert lingvistikk (retning: nevrolingvistikk/patolingvistikk), talepedagogikk og psykologi ved universitetene i Hamburg, Edinburgh, Paris og Brussel
• Har undervist i 15 år i fagene nevrolingvistikk/patolingvistikk ved universitetene i Hamburg, Bremen, Osnabrück og ved Humboldt-universitetet i Berlin
• Har arbeidet som klinisk lingvist/talepedagog innen området "nevrologisk rehabilitering" siden 1979 og har i den forbindelse utviklet konseptet MODAK for undervisning av personer med afasi
• Har gjennom mange år fungert som entreprenør og støtteperson for afasiselvhjelpsorganisasjoner
• Er forfatter av bøkene: "Das Schweigen verstehen", Springer 2011 og "MODAK - Modalitätenaktivierung in der Aphasietherapie", Springer Verlag, 1997, 2009, 2016
• Har holdt utallige foredrag og kurs om afasi og MODAK i Tyskland, Østerrike, Sveits og Danmark frem til 2016
• Har jobbet med utviklingen av MODAK-konseptet frem til sin død i 2022 i en alder av 91 år, siden 2012 i samarbeid med Karina Lønborg

Karina Lønborg

• Er utdannet "Dipl. Sprachheilpädagogin" ved universitetet i Dortmund i 1995
• Har i mange år jobbet med alle talepedagogiske utfordringer på barne- og voksenområdet ved en privat logopedisk klinikk i Oberhausen i Tyskland
• Har siden 2009 vært ansatt ved ViSP Kommunikasjonscenter i Næstved, hvor hun jobber som logopedisk konsulent innen afasi- og dysartrifeltet
• Har siden 2011 jobbet intenst med MODAK og har i tett samarbeid med forfatteren Dr. Luise Lutz oversatt og tilpasset metoden fra tysk til dansk, "MODAK - modalitetsaktivering i afasiundervisningen" ViSP, 2012
• Har siden 2012 tilbudt kurs i MODAK-metoden i Danmark, og siden 2016 i Tyskland, Østerrike og Sverige
• Har utviklet MODAK-appen (link) i samarbeid med Mads Møllevang Nielsen og Palle Møller Petersen
• Jobber for tiden med å skrive en ny, revidert utgave av den tyske utgaven av MODAK-boken, der hun har fordypet seg i temaene MODAK-gruppeundervisning og pårørendearbeid.